Nå får du hvile i Jesu hender, din tro til Himmelen deg sender.
Tappert du kjempet og lenge led, godt å vite du hviler i fred.
Vår kjærlighet sendes i bønn til deg, vi ses igjen ved livets endevei.
Din Tora ❤
Nå får du hvile i Jesu hender, din tro til Himmelen deg sender.
Tappert du kjempet og lenge led, godt å vite du hviler i fred.
Vår kjærlighet sendes i bønn til deg, vi ses igjen ved livets endevei.
Din Tora ❤
Himmelen har fått en ny stjerne
Nå får du hvile i Jesu hender, din tro til Himmelen deg sender.
Tappert du kjempet og lenge led, godt å vite du hviler i fred.
Vår kjærlighet sendes i bønn til deg, vi ses igjen ved livets endevei.
Din Tora ❤
Nå får du hvile i Jesu hender, din tro til Himmelen deg sender.
Tappert du kjempet og lenge led, godt å vite du hviler i fred.
Vår kjærlighet sendes i bønn til deg, vi ses igjen ved livets endevei.
Din Tora ❤
Jeg har tenkt mye på den gangen du fylte 12 år. Besta hadde laget en skikkelig bursdag for deg med hennes fantastiske gelekake! Alle flagget. Du trodde at det var fordi du fylte 12. At landet fikk en ny prinsesse den dagen hadde du ikke fått med deg.
Jeg har også tenkt på den gangen du og jeg skulle inn til dammen innafor elva fram på Rise. Vi hadde slått en spiker inn i hver vår staur. Vi skulle fange noen fisker ved å spidde de. Det var nemmelig noen som hadde satt ut noen fisk i en dam der inne. Det kom en bil inn til huset og ødela planen for oss. Vi måtte bare stikke før vi ble oppdaget. Så vi måtte avbryte før oppdraget var utført. Du var utvilsomt foretaksom.
Jeg husker ikke hvor gammel du var da du hadde funnet en skadet trost. Du gikk rundt med den i en eske, med ønske om å kunne hjelpe den til den ble frisk og kunne fly igjen. Desverre døde den.
Jeg husker den gangen du kom fra Stavanger, etter å ha bodd der i to år. Det tok lang tid før jeg fant igjen den Birger jeg kjente. Du hadde blitt langhåret, du hadde noen enorme briller, og sist men ikke minst.....du snakket stavangerdialekt. Spesielt den dialekten gjorde deg veldig fremmed. Men du kom sakte men sikkert piplende fram igjen, slik jeg kjente deg fra tidligere.
Alltid når jeg spurte deg om du kunne hjelpe meg var du ikke vanskelig å be. Du stilte opp da jeg trengte hjelp til å rive vegger og tak i huset i Ramnes, for å utvide kjøkkenet og innstallere nytt kjøkken. Marius husker fortsatt den gangen han ble med deg til Skien og overnattet. Han var tre år den gangen tror jeg. Jeg vet ikke hvem som var mest stolt, om det var den lille gutten eller om det var onkelen. Det gjorde tydeligvis inntrykk på Marius også siden han husker det fortsatt etter 22 år :-)
Jeg tenker på deg hver dag Birger. Jeg er glad for at du slapp å bare bli liggende sånn som du hadde det siste uken, for da hadde du ikke mye til liv. Siste kjøreturen du hadde, hadde du sammen med meg opp til Skotfoss. Sikkert små ubetydelige øyeblikk, men som blir betydningsfulle for meg, når man kjenner historien etterpå. Du havnet jo på sykehuset igjen den kvelden, og der kom du ikke ut igjen fra. Men du burde jo ha hatt minst 30 år til her på jorden. Hvil i fred Birger, så ser jeg ikke bort ifra at vi kanskje sees igjen <3
Fra søsteren din <3