Hilda Holmberg

Kjære Tull! Du var vår barndoms aller kjæreste dame utover vår egen mor. Vi hadde mange tanter langt unna, men du var i gangavstand og hadde alltid tid når vi kom på besøk. Og på besøk kom vi, en og en, to og to, alle fire eller sammen med mamma og pappa. Og du var alltid like blid når vi kom, og du hadde alltid noe godt på lur. Det samme gjaldt også når vi var på tur sammen, sommer som vinter. For Beate og Kirsten ble det ikke jul uten at vi fikk sitte i sofaen hos deg og spise krumkaker og berlinerkranser når vi kom for å hente julegavene våre julaften formiddag og vår egen mor fikk en stakket stund til å gjøre de siste juleforberedelsene. Gavene som besto av så uendelig mange spennende småpakker knyttet sammen til hver av oss. Ditt barnetekke gjaldt ikke bare oss. Når vi senere kom på besøk som voksne med våre små, kunne du alltid snakke med dem og få dem til å bli interessert. Og selv langt oppi nittiårene hadde du oversikt over våre barn igjen, både navn og fødselsår (enkelte datoer til og med!) til tross for at det er elleve barnebarn etter Eva og Toralf. Vi minnes ditt gode humør, hvor snill du alltid var og ditt varme hjerte. Det er verdier som for alltid vil være med oss. Harald, Jon, Kirsten og Beate